Er dere forberedt på krisesituasjoner?

Hva gjør dere hvis noe uventet skjer? Kommunene gir ofte råd om hva man bør ha hjemme i en nødsituasjon, men disse retningslinjene gjelder som regel for maksimalt én uke. Hva skjer etter det?

• Kommuner: Bør innbyggerne, eller kanskje kommunen selv, være forberedt på å sette opp (midlertidige) nødordninger som matproduksjon eller vannrensing? Hva med tilgang til medisiner? Det finnes naturligvis regler og retningslinjer, men hva gjør man hvis situasjonen krever improvisasjon? Har lovverket unntak som dekker deres behov?
• Bedrifter: Har dere nok produksjonsmaterialer på lager? Ikke for mye, siden store lagre binder kapital – det forstår vi. Men hva gjør dere hvis forsyninger fra utlandet stopper opp? Kan dere raskt bytte til alternative leverandører, selv om det koster mer? Selv hvis dere ikke direkte er avhengige av import, er det sannsynlig at deres leverandører er det.

Hva er deres løsninger?

I krisesituasjoner handler alt om fleksibilitet og motstandsdyktighet. Kommuner må kunne sikre trygghet og helse for innbyggerne, selv om nødhjelpen varer lenger enn forventet. Bedrifter må være forberedt på forstyrrelser i forsyningskjeden og ha alternative løsninger for å opprettholde produksjon og tjenester.

Vanskelige spørsmål, men viktige å stille

Dette er scenarier vi helst ikke vil tenke på. Likevel er det avgjørende å ta opp, fordi en godt forberedt kommune eller organisasjon kan utgjøre en stor forskjell. Vi forstår at et komplett bilde av alle mulige risikoer og løsninger ikke kan dekkes i én artikkel, men dette er et godt utgangspunkt for å begynne å vurdere hvilke tiltak dere kan ta.

Trenger dere hjelp til å takle disse utfordringene? Ta gjerne kontakt med oss – vi hjelper dere med glede til å bli bedre forberedt på det uforutsette.

Kort sjekkliste

1. Organisatorisk Forberedelse

• Risikoanalyse: Kartlegg potensielle risikoer som naturkatastrofer, pandemier, cyberangrep eller forstyrrelser i forsyningskjeden.
• Kriseteam: Sett sammen et kriseteam med tydelige roller og ansvar, og sørg for at teamet er godt trent.
• Kriseplan: Utarbeid en handlingsplan som beskriver tiltak for ulike typer nødsituasjoner.
• Kommunikasjonsplan: Utvikle en strategi for å informere ansatte, innbyggere eller pasienter under en krise.

2. Grunnleggende Forsyninger

• Vann og mat: Ha en beredskapslager med drikkevann og holdbar mat som dekker behovene for minst 1–2 uker.
• Medisinske forsyninger: Sikre nok lager av essensielle medisiner, forbruksmateriell (som bandasjer) og desinfeksjonsmidler.
• Energi: Sørg for alternative energikilder som aggregater og batterier for kritiske systemer.

3. Logistikk og Forsyningskjede

• Leverandører: Opprett en liste over primære og alternative leverandører.
• Bufferlager: Ha en strategisk beholdning av essensielle materialer, som medisinsk forbruksmateriell eller produksjonsutstyr.
• Transportplan: Planlegg logistikken for rask flytting av varer eller personer.

4. Omsorg og Sikkerhet

• Evakueringsplan: Utarbeid en plan for trygg evakuering av mennesker, inkludert sårbare grupper som eldre eller pasienter.
• Tilgang til helsetjenester: Sørg for kontinuerlig tilgang til medisinsk hjelp, for eksempel gjennom samarbeid med naboinstitusjoner eller mobile team.
• Personell: Sørg for tilstrekkelig bemanning, inkludert reserver, og tren dem til å håndtere nødsituasjoner.

5. Teknologisk Forberedelse

• IT-sikkerhet: Beskytt kritiske systemer mot cyberangrep med sterke brannmurer og regelmessige sikkerhetskopier.
• Digital låsing: Sørg for at systemer kan låses ned for å beskytte data i nødsituasjoner.
• Telekommunikasjon: Tilby alternative kommunikasjonsmidler, som satellittelefoner, ved bortfall av ordinære nettverk.

6. Samarbeid og Partnerskap

• Nabohjelp: Etabler samarbeid med andre bedrifter, kommuner eller institusjoner for å dele ressurser i en krisesituasjon.
• Myndigheter: Ha regelmessig dialog med myndigheter for å være oppdatert på lover og regler knyttet til krisesituasjoner.

7. Testing og Vedlikehold

• Kriseøvelser: Gjennomfør jevnlige simuleringer for å teste kriseplanen og identifisere forbedringsområder.
• Regelmessig evaluering: Gå jevnlig gjennom beredskapen og tilpass den etter nye risikoer eller endrede forhold.
• Vedlikehold av forsyninger: Kontroller at lagrede varer som mat, medisiner og batterier ikke har gått ut på dato eller blitt ubrukelige.